Månedlige arkiver: mars 2015

Palmehelg

Palmehelgen er ikke helt som andre helger. Dette er helgen der stemningen for påsken skal settes, kreative ideer skal blomstre og roen skal senke seg.

Fruen har lenge gått og planlagt at vi måtte male påskeegg, og hva er ikke bedre enn å bruke selveste palmehelgen til slikt?
Så mens lille frøken lå ute i vognen og drømte sitt var vi andre i full sving med å forvandle spisestuen til et lite påskeverksted.

I frykt for at Alvida skulle misforstå og bruke eggene som sprettballer så tok mor ansvar og malte noen i skjul mens hun fremdeles sov.
SONY DSC

Alvida skjønte fint lite når hun kom inn og så spisestuen inntullet i papirduker med maling i alle regnbuens farger, men hun fant fort frem den krative siden sin og var klar for innsats.
SONY DSC

Hvem skulle tro at det bor en liten kunstner i den lille kroppen der. Resultatet ble jo mye bedre enn hva jeg hadde forventet.
SONY DSC

Og mens mor og datter var travelt opptatt med sine kunstneriske sider i ekte Picasso stil, så var far mer i det kreative hjørnet på kjøkkenet. Med god tid til rådighet og en enkel rett på menyen så gjelder det å finne en måte å gjøre det hele litt mer elegant på.
SONY DSC

Speilegg med bacon, en hel del grønnsaker og noen slicer med ørret på siden er den ultimate lunsjen på en dag som dette.

Reklamer

Elle melle

Emmaljunga, Stokke, Brio, Britax…. Det finnes utallige merker og modeller å velge mellom. Hvordan velge den rette?

Hva så vi etter når vi valgte?

Noe av det enkleste for min del var valg av merke. Fruen hadde sagt klart og tydelig fra om at vi skulle ha Emmaljunga, og siden det var det eneste merket jeg hadde hørt om så var jo den saken biff.
Men det er jo så mye mer enn det!

Modell, størrelse, farge, hjul og mye mye mer…

Etter utallige timer med research på nett så var jeg begynt å bli ganske sikker på hva jeg ville ha.
Ønskelisten min besto av:

-Store luftfylte hjul, jeg innbiller meg at de har bedre komfort for ungen enn de harde plastikkhjulene.
-4 faste hjul, så vi lettere skulle komme frem i snø og slaps.
-Stor bagdel, så jenta skulle ha god plass selv med tykke vintersoveposer.
-Vendbart håndtak, så jeg lettere skulle kunne snu jenta bort fra sola og dårlig vær.

Samtidig måtte den være akkurat liten nok til å kunne passe inn i bagasjerommet på bilen uten demontering.

Valget falt fort på Emmaljunga Edge Duo med Sport Cryptonite understell.
emmaljunga1
emmaljunga2

Det eneste jeg overlot til kjæresten å bestemme var fargen, og jeg må si at der scoret hun høyt.

Hun har forsåvidt også skrevet et eget innlegg om denne vognen i sin tid, på bloggen Babyboble.
Sjekk det ut her.

Ordenssans

Idag fikk vi en hyggelig telefon på morgenkvisten. En av fadderene til jenta, som også blir omtalt som tante, ringte og ville ta med jenta på tur i noen timer. For oss som hadde planer om å rydde og vaske hus kunne ikke det ønsket kommet på et bedre tidspunkt.
Frokost ble fortært og lek og moro utover formiddagen ble det. Lille frøken var intetanende om hva dagen skulle bringe og lyste opp som en solstråle når tante kom overraskende på besøk.
Før hun fikk summet seg så var de påkledd og ute av døren på vei til nye eventyr.

Etter en liten hvil i solveggen kalte pliktene på oss. Frem med støvsuger og vaskebøtte, her skal det vaskes.

Omtrent slik følte vi oss

Omtrent slik følte vi oss

Rydde leker er jo en jobb i seg selv før man kan tenke på støvsugingen. Tepper og dyner ut til lufting. Hele huset sto på hodet i et par timer. Ferdig resultat var vi godt fornøyd med og vi slappet av med kaffe og te i solveggen når jenta kom hjem, blid og fornøyd.
Tror du ikke at jenta bryr seg nevneverdig lite om at huset er rent og ryddig!? Før vi rakk å si noe som helst så sto lekekassen på hodet og lekene var strødd rundt hele stuen igjen.

Alvida da! Og vi som akkurat har vasket....

Alvida da! Og vi som akkurat har vasket….

Men nå vet vi ihvertfall at under alle lekene så er det et rent gulv, så slipper jenta å ta feil av bamsen og en hybelkanin på steroider…

Før i tiden….

Jeg husker før i gamle dager jeg, den gangen da jeg kunne avslutte på jobben og gjøre akkurat hva som passet meg der og da. Bekymringsløst, ingen faste rutiner og ingen hensyn å ta. Det var en fin tid det.
Nå derimot er dagene fylt med faste rutiner, noen få bekymringer som kommer og går og en hel masse hensyn å ta.

Før kunne jeg slumre til 07.50 og likevel rekke jobben 08.00, kanskje ikke frisk og rask, men det var en annen sak. Nå derimot stiller jeg stort sett frisk og rask på arbeid hver dag, men så begynner dagen atskillig tidligere enn før også. Idag rekker jeg både en kort dusj, morgenstell OG frokost før jeg legger ivei og er tidlig på arbeid.

Før i tiden da kunne jeg være borte hele dagen da. Reise på arbeid om morgenen og ikke være hjemme før langt etter optimal leggetid. Hva som ble gjort på den tiden var revnende likegyldig, bare man ikke satt hjemme. Nå derimot, nå reiser jeg fra jobben ganske så punktlig på samme tidspunkt hver dag for å rekke hjem og starte med middagen før jentene mine kommer.

Om en vil ha seg en tur ut iløpet av de få timene mellom jobb og leggetid, ja da må det koordineres og planlegges ganske så omstendelig for at ikke alle rutiner blir kastet på dør for vesla.
For akkurat det er vel kanskje den største omveltingen fra da til nå, rutiner. Små barn er absolutt avhengig av faste rutiner hver dag for at de skal lære og forstå hvordan ting skal være.

Utslitt etter en lang dag med rutiner hit og rutiner dit

Utslitt etter en lang dag med rutiner hit og rutiner dit

For at vi alle ikke skal bli helt tussete av slike hverdager så er det godt med et lite avbrekk innimellom. Slik som idag, da reiste jeg på trening etter jobb og var ikke hjemme før etter at vesla hadde lagt seg. Ikke bare fikk jeg koble helt av og tenke på helt andre ting enn hjem og rutiner, men da jeg kom hjem kunne jeg faktisk slappe helt av. Kaste restemiddagen i mikroen, slenge beina på bordet og virkelig bare nyte freden og roen som jeg husker i de fjerne minnene.

Så idag slår jeg et slag for de små avbrekkene i hverdagen som jeg mener at alle har behov for en gang iblant.

Trivelig lørdagskveld

Når solen skinner og blomstene begynner å spire da vet man at våren er nær. Da begynner tankene å vandre mot sommeren med sol, grilling og hygge, og langt bak i hjernebarken ligger en liten vag tanke om at det er på tide å vaske bort salt og andre ulumskheter fra den kjære bilen.
Det å ta en skikkelig vårrengjøring av begge bilene har jeg tenkt på i noen uker nå og idag skjønte jeg at det virkelig er på tide.
Det var ikke slik jeg forestilte meg å bruke lørdagskvelden.
I mine 2 år som drosjesjåfør så var jeg alltid redd for fulle passasjerer som skulle kaste opp i baksetet, men jeg ble heldigvis skånet for den slags, inntil idag..
Tidligere idag så mistenkte jeg at vesla brygget på noe da hun gikk rundt og var nærmest apatisk i blikket. Ikke ville hun spise og ikke ville hun sove, men hun sluknet som en stein oppå meg i sofaen. Det gjør hun kun når hun er syk. Resten av dagen var hun blid og fornøyd og jeg slo fra meg tanken på at hun kunne være syk. Det var helt til vi to skulle ut på en liten kjøretur til butikken for  handle inn til middag imorgen. Helt ut av det blå og uten noen som helst forvarsel så åpnet hun gapet og ut sto den fossen av illeluktende, slimete og ekkelt spy. Heldigvis var hun på vei ut av bilen, men en del havnet jo såklart i setet og over hele døren. Da var gode råd dyre og med mangel på tørkepapir og vaskemiddel av noe slag så fikk jakken min nye arbeidsoppgaver. Etter en kjapp tørk av sete og avkledning av vesla så var hun blid og fornøyd og på vei hjem til mor.
Så nå har jeg brukt deler av lørdagskvelden til å vaske baksetet og demontert en bilstol som består av altfor mange deler. Skal bli spennende å få den sammen igjen.
Så derfor håper jeg at solen ikke reiser noen sted på et par dager, jeg MÅ vaske bil.
Butikken sa du? Det ble ikke noe handletur på oss så klart, men jeg har heldigvis en bedre halvdel som vet å ta ansvar.

Tidene forandrer seg

De siste ukene har veslejenta fått en litt annerledes innstilling hva gjelder det meste. Når det kommer til barnehagen så kan det virke som hun har arvet mentaliteten til moren. Hun vil ikke reise til barnehagen på morran, men nekter plent å reise hjem fra barnehagen. Ikke hver dag heldigvis, men vi ser tendensene oftere.
Vel hjemme er hun litt sånn middels interessert i middagen, til mors store frustrasjon, og vil helst inn på stua for å leke. Vel her i huset må hun bare pent vente til alle er ferdig å spise.
Så er det denne leken da… Enten så setter hun seg stille og rolig i et hjørne for seg selv mens vi kan nyte en kopp kaffe eller te i ro og mak, eller så skal hun sitte på fanget å lese bok frem til leggetid. For all del vi digger det faktum at hun stort sett er blid og fornøyd, men vi mistenker at hun begynner å kjede seg litt her hjemme med 2 foreldre som er sliten etter jobb..
Så idag da været endelig var i sitt gavmilde hjørne og ga oss noen timer med sol, da stappet vi i oss middagen i rekordfart før vi sprang ut dørene. Her skulle vesla få utfolde seg!

bilde 1

Se mamma, en kvist!

Vesla smilte fra øre til øre mens hun løp ned i hagen og videre ned mot lekeplassen med den STORE sklien og huskestativet. For huske det er hun glad i! Hver dag etter barnehagen klarer hun å overtale moren til å få huske noen minutt før de drar hjem.

FORTERE!

FORTERE!

Så nå er det vel bare å stålsette seg for å reise på lekeplassen omtrent hver dag etter middag, for nå har hun fått smaken på det søte liv.

 

 

15 minutt i hel….

Siste året har jeg gått og kjent kroppen forfalle. Ryggen begynner å tulle, knærne er ikke helt på geledd der de hører hjemme og formen generelt er ikke helt tipp topp. Jeg har vel aldri vært det man kan kalle for aktiv, så det er kanskje også grunnen for at jeg alltid har hatt noen kilo ekstra å drasse på. Men på senhøsten måtte jeg bare gjøre noe. Begynte rolig med å gå turer omtrent hver dag og etter 2-3 uker var stivheten i knærne så godt som forduftet. Mosjon hjelper visst!
Har innsett at jeg må begynne med styrketrening for å forhindre at ryggen skal kollapse i altfor ung alder. Så for noen uker siden fikk jeg nyss om at det skulle åpne et helt nytt treningssenter i det samme bygget som jeg til daglig jobber. GODE nyheter! Inn på nett og sjekke hva dette var. Det viste seg at de skulle bedrive en treningsform som  jeg har vært litt nysgjerrig på tidligere, nemlig crossfit.
MoaCrossfit
Jeg visste at dette var en type trening som holder høy intensitet og krever GOD kondisjon, noe jeg definitivt ikke har, men fremdeles var jeg interessert. Hva tenkte jeg på!?
På åpningsdagen var jeg innom og kikket og spurte ivrig rundt for å finne ut mer om hva dette var, og jeg ble jo selvsagt enda mer sikker på at dette skulle jeg prøve.
Som sagt så gjort, idag var jeg på min første crossfit treningsøkt. Treneren la ganske stor vekt på at denne uken var en rolig uke, slik at vi medlemmene skulle bli vant med treningen. Naiv som jeg er så kjørte jeg på med den største selvtilfredshet. Rolig økt sa du? Det var de verste 15 minuttene av mitt liv! Knebøy, squats, hopping og løping til hel….! Etter 15 min var jeg så gåen at jeg kollapset akkurat slik man ser langrennsløperne falle som fluer over målstreken.
Hvorfor?
Hvorfor orker folk å pine seg på denne måten tenkte jeg der jeg lå. Det spør kanskje du også akkurat nå? Jo for den følelsen man får når hjertet bestemmer seg for å komme tilbake fra Nascarbanen, når hodet endelig slutter å snurre og når kroppen roer seg, da kommer godfølelsen. Den følelsen der du kjenner deg helt totalt utslitt, men samtidig føler at energien strømmer tilbake inn i hver eneste celle i hele kroppen, DEN følelsen gjør alt slitet verdt det. Og det faktum at du ettervert blir i skikkelig god form.
Så nå sitter jeg her og VET at imorgen vil jeg ha den verste gangesperren i tidenes historie, men likevel frister det til gjentakelse. Galning!