Hjelp, jeg skal bli pappa!!

Hvordan er det egentlig å gå fra å være en bekymringsløs ungkar til pliktoppfyllende far?
For å være helt ærlig, jeg var livredd! Jeg husker godt mitt første møte med barn og babyer for et par år siden. Det var en helt vanlig dag, jeg og fruen var på besøk hos et vennepar som tilfeldigvis hadde 2 små. Dagen skulle forløpe seg som helt normal med grilling, hygge og kos. Så mens jeg satt og koste meg i solen kom fruen vandrende med en liten tass i armene og strålte om kapp med solen, og før jeg innså hva hun hadde i tankene så var det for sent å sette inn motangrepet. Hun visste jo selvfølgelig at jeg var livredd for barn, og da spesielt babyer, så hun tok likeså greit og plasserte ungen pent og pyntelig i fanget på meg! Så satt jeg der da, stiv som en stokk mens jeg prøvde å ikke miste ungen i bakken eller andre illevarslende ting som man forestiller seg, mens fruen lo og knipset bilder i ett sett. Kan ikke akkurat si at frykten ble mindre av å se den i hvitøyet.
Når fruen kom og satte seg forsiktig ned i sofaen en fredelig vinterdag med verdens største glis som gikk 5 ganger rundt fra øre til øre skjønte jeg virkelig ingenting, men den dagen glemmer jeg aldri! Hun la forsiktig fra seg en avlang hvit dings med noen rare tegn i displayet som viste at hun var GRAVID! Akkurat der og da så kjørte livet på en berg og dalbane som tok meg langt opp og langt ned på en og samme tid, jeg var både kjempeglad og livredd på en gang.
De neste 9 månedene var jeg egentlig ikke helt meg selv. På en eller annen finurlig måte så hadde jeg, tro det eller ei, begynt å glede meg til krabaten skulle komme.
Frykten var som forduftet og tilbake sto det en mann med ei lita jente som trengte min fulle og hele oppmerksomhet hele tiden.

Stolt nybakt pappa

Stolt nybakt pappa

Over natten gikk jeg fra å ikke tørre å holde en baby til å nesten sjonglere de med største selvsikkerhet. Og det beste av alt, dette styrer kroppen helt selv.
Så til alle dere kommende fedre (og mødre), det er greit å være redd og usikker, men det er virkelig ikke noe å frykte. Menneskekroppen er et innviklet maskineri med urinstinkter som vi ikke visste fantes, men som kommer ut i dagens lys når vi trenger de. Når barnet kommer så er du klar!
Å bli far har for meg vært DET beste som noengang har hendt meg, og på mange måter vil jeg si at det var da livet begynte for alvor.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s