Før i tiden….

Jeg husker før i gamle dager jeg, den gangen da jeg kunne avslutte på jobben og gjøre akkurat hva som passet meg der og da. Bekymringsløst, ingen faste rutiner og ingen hensyn å ta. Det var en fin tid det.
Nå derimot er dagene fylt med faste rutiner, noen få bekymringer som kommer og går og en hel masse hensyn å ta.

Før kunne jeg slumre til 07.50 og likevel rekke jobben 08.00, kanskje ikke frisk og rask, men det var en annen sak. Nå derimot stiller jeg stort sett frisk og rask på arbeid hver dag, men så begynner dagen atskillig tidligere enn før også. Idag rekker jeg både en kort dusj, morgenstell OG frokost før jeg legger ivei og er tidlig på arbeid.

Før i tiden da kunne jeg være borte hele dagen da. Reise på arbeid om morgenen og ikke være hjemme før langt etter optimal leggetid. Hva som ble gjort på den tiden var revnende likegyldig, bare man ikke satt hjemme. Nå derimot, nå reiser jeg fra jobben ganske så punktlig på samme tidspunkt hver dag for å rekke hjem og starte med middagen før jentene mine kommer.

Om en vil ha seg en tur ut iløpet av de få timene mellom jobb og leggetid, ja da må det koordineres og planlegges ganske så omstendelig for at ikke alle rutiner blir kastet på dør for vesla.
For akkurat det er vel kanskje den største omveltingen fra da til nå, rutiner. Små barn er absolutt avhengig av faste rutiner hver dag for at de skal lære og forstå hvordan ting skal være.

Utslitt etter en lang dag med rutiner hit og rutiner dit

Utslitt etter en lang dag med rutiner hit og rutiner dit

For at vi alle ikke skal bli helt tussete av slike hverdager så er det godt med et lite avbrekk innimellom. Slik som idag, da reiste jeg på trening etter jobb og var ikke hjemme før etter at vesla hadde lagt seg. Ikke bare fikk jeg koble helt av og tenke på helt andre ting enn hjem og rutiner, men da jeg kom hjem kunne jeg faktisk slappe helt av. Kaste restemiddagen i mikroen, slenge beina på bordet og virkelig bare nyte freden og roen som jeg husker i de fjerne minnene.

Så idag slår jeg et slag for de små avbrekkene i hverdagen som jeg mener at alle har behov for en gang iblant.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s