Månedlige arkiver: april 2015

KUN 1 TROND FREDRIKSEN!

Ja hva skal man si?

Når Aabrekk ble ansatt som trener så skal jeg ærlig innrømme at jeg var en stor smule skeptisk om at han var rett mann for Aafk. Ja han er en dyktig og fotballkyndig person, men han er som de fleste vet, best med enkeltspillere, ikke en større spillergruppe.
Og som historien nå viser så fikk jeg og mange andre dessverre rett i våre antakelser, selv om han kanskje burde fått sjansen en liten stund til.

Men hva skjer når en trener får sparken? Når klubben ligger livløs på bunnen av dypet? Når stormen har stilnet og støvskyene har begynt å blåse innover tribunene?

Mannen som har vært med på alt, oppturer, nedturer, cupgull og europaspill.
Kanskje DEN spilleren gjennom tidene som har vist betydningen av lojalitet, engasjement og dedikasjon for klubben i sitt hjerte.

Mr.AAFK Trond Fredriksen!

Trond Fredriksen

Etter en meget turbulent periode for både klubben og byen så er det en mann som står stødig i stormen. Han tar utfordringen på strak arm og leverer så det holder!
Dette er i rette Trond Fredriksen ånd, han er villig til å gå gjennom helvete og tilbake for klubben i sitt hjerte.

Denne mannen har en egen plass i hjertene for alle oss som følger laget vårt gjennom tykt og tynt. Og kanskje nettopp derfor smakte denne seieren så ufattelig godt? Og kanskje er det akkurat han vi trenger til å bringe skuta på rett kjøl igjen?
Det han og resten av laget leverte idag var over all forventning! Og så absolutt en fullgod søknad i verdensklasse om forlengelse av trenerkontrakten.

aafk logo m gjor noe med deg.aspx

Reklamer

Mat for store og små helter

Mange spør meg omtrent daglig hva jeg kan og ikke kan spise. Siden vi har bestemt oss for å unngå ferdigmat, sukker, mel, potet, pasta, ris og andre ulumskheter så skjønner jeg de godt.. For hva annet har man igjen da?

Til middag f.eks. så kjører vi på med protein og masse grønnsaker.
Når jeg sier protein så tenker jeg på alt av kjøtt og fisk. Så i bunn og grunn så består middag av akkurat det samme som før, men uten potet, pasta eller ris.

Lunsj blir som regel middagsrester fra dagen før, men det er her det artige kommer inn i denne livstilen vår.
For mens man til vanlig kjører seg fast i ett spor med brødskiver eller havregryn til både frokost, lunsj og kvelds så er vi nødt til å variere litt mer. Det blir fort kjedelig med knekkebrød HVER dag…

Ultimat helgefrokost

Ultimat helgefrokost

Omelett er den sikre vinneren for min del. Jeg lager den aldri på samme måte og det går like fort som å varme en frossenpizza. Omelett kan spises til alle døgnets tider.

bilde

Kesam og cottage cheese er 2 andre mellommåltider som er vanvittig populært her i huset. 2-3 skjeer med osten, dryss noe opphakket 70% kokesjokolade og legg til en håndfull bær/nøtter og du har et fullverdig måltid. Funker både til frokost, lunsj og kvelds, eller når søtsuget sniker seg innpå.

Alvia i full gang med å sleike bollen med Cottage Cheese

Alvida i full gang med å sleike bollen med Cottage Cheese

I helgene når andre spiser potetgull og dip, så velger vi å kutte opp forskjellige grønnsaker og slenge sammen en dip (trenger ikke alltid å være hjemmelaget).

Helgekos

Helgekos

Så der har du det. Ikke noe hokuspokus og SÅ mye bedre enn all den ferdigproduserte maten som ofte er både kjedelig og smakløs.

 

Dagens unger…

Idag skjedde det..

Omtrent hver gang det har kommet en ny leke i hus så har forpakningen vært SÅ mye mer spennende enn selve innholdet.
I omtrent halvannet år har vi klart å holde jenta opptatt med både tradisjonelle leker og nye moderne leker, og masse pappesker.

Se pappa! Nytt hus!

Se pappa! Nytt hus!

Tv ble hun tidlig introdusert for, men den er hun faktisk ikke så rasende opptatt av….bortsett fra at den SKAL stå på….helst med Netflix kontoen hennes. Men om hun ser på? Svært sjelden, stort sett er det vi voksne som sitter og nynner på kjenningsmelodien til Vennebyen eller Lille rød traktor.

Leser bok mens pappa ser på Pelle Politibil

Leser bok mens pappa ser på Pelle Politibil

Hun har faktisk vist interesse for teknologiens verden også. Hver gang vi drar frem mobilen eller laptopen så er jenta der for å trykke og spise på omtrent alt av skjermer og knapper.
Men det har også vært med det..

Helt til idag.

hmm.. hva er det pappa skjuler innpå her da....

hmm.. hva er det pappa skjuler innpå her da….

Mens undertegnede omtrent hadde kollapset på stuegulvet og omtrent sovnet etter middagen, da sniker jenta til seg mobilen og løper av gårde. På null komma svisj så var hun i full sving med å lese verdensnyheter, mail og meldinger. ( ingenting er visst privat lenger )

Tror du jeg fikk igjen mobilen før det var leggetid? Åneidadu! Den var visst hennes den nå!

Så det spørs om ikke far må ta i bruk reservemobilen snart….

Livstilsendring

Hva skal man si? Jeg er som person det man gjerne kaller for bedagelig av natur. Stresser meg sjeldent opp og gjør ikke noe mer enn nødvendig.

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Helt siden barnsben av har jeg alltid hatt noen ekstra kilo på kroppen. Ikke noe negativt med det, men kombinasjon av å være fysisk lite aktiv og av å ha noen ekstra kilo på kroppen gjør gjerne at du lar kroppen forfalle fortere enn babyer skifter bleier.

Tidligere har jeg prøvd forskjellige former form trening. Gå/joggeturer, styrketrening hjemme og treningsstudio med alt de har å by på.
Egenrådig styrketrening er vel det som har gitt størst effekt hittil, men… Og det er et stort MEN… Det å stå hjemme, eller på studio, og løfte vekter for å få svulmende muskler kan fort bli ensidig og kjedelig. For ikke å snakke om skadelig om man ikke vet hva man gjør!
Og legger man til det faktum at veldig mange, meg inkludert, ikke tenker så veldig mye over kostholdet, ja da går det som det må gå.. Veldig lite progresjon og mye frustrasjon.

Nå idag har jeg blitt veldig bevisst på hva jeg stapper i kjeften. Noen kaller det diett, men jeg velger å kalle det for en livsstil.
Her i huset har vi nemlig valgt å lage bortimot ALL mat fra bunn av, og så langt det lar seg gjøre unngå alt som er av poteter, ris, pasta, hvetemel, sukker o.l.
Dette har for meg medført en langt bedre hverdag der jeg føler at overskuddet av energi aldri tar slutt, og med det ført meg til den galskapen jeg har begitt meg ut på.

Som jeg skrev om tidligere så har jeg meldt meg inn i MoaCrossfit og nå er endelig nybegynnerkurset ferdig.
MoaCrossfit

Det å trene har fått en helt ny betydning i mine øyne. Her får jeg alt jeg savnet tidligere.
Variasjon, lekenhet, utfordring, motiverende trenere og ikke minst et vanvittig konkurranseinstinkt mot de andre medlemmene på timene.

Det jeg både frykter, men samtidig elsker med denne treningsformen er at jeg aldri vet hva som møter meg fra dag til dag. Trenerne har gjort det klinkende klart at crossfit SKAL være varierende, og derfor vil timene ALLTID variere fra gang til gang.

Og selv om jeg ikke har trent så veldig mye utenom begynnerkurset, så merker jeg på kroppen at noe skjer. Det skyldes i mitt hode en kombinasjon 20% aktivitet og 80% kosthold.

Imorgen har jeg meldt meg på min største utfordring så langt. En skikkelig intens rotime. Av hva jeg har hørt fra andre så er dette en time som kan ta knekken på selv de mest hardbarka toppidrettsutøvere!

Så detta skal bli spennende.

Nattero?

Når vi fikk barn så manglet det såklart ikke på hjelpeviljen til folk. Vi fikk mange gode tips og råd fra omtrent alle vi kjenner om hvordan og hva vi burde gjøre.

Et av de få tipsene jeg husker idag, snart 2 år senere, er at vi ikke skal høre så veldig mye på alle som kommer med tips og råd, dette fordi ingen barn eller personer er like. Dette tipset har jeg hatt i bakhodet hele tiden og erfart at det lå en slags fornuft i det. Ting som fungerte på meg som liten har ikke alltid fungert like godt på mitt barn.

Når det kom til soving så tok vi til oss tipset fra såkalte eksperter om å la senga være nattplassen og ikke en plass å sove på dagtid. Så helt frem til jenta var omtrent 1 år fulgte vi dette rådet, og det fungerte egentlig helt greit.
Nå idag har vi gått bort ifra dette og jenta sover faktisk bedre i sengen sin på dagtid enn hun gjorde i både vogn og lekegrind.

Vogn brukt som dagseng

Vogn brukt som dagseng

Utfordringen for oss (og mange andre) var at vi i begynnelsen bodde i en liten leilighet og da var det lett for at jenta sov i sofaen ved siden av oss.
Greit vi hadde hørt at vi måtte ha støy rundt oss så ungen blir vant til lyder, men førstegangsforeldre som vi er så hadde vi ikke hjerte til å forstyrre den lille med masse unødvendige lyder når hun sov. Dette resulterte så klart i at vi dempet lyden på tv og snakket i rolig toneleie. Og dette gjentok seg jo så klart når natta kom, siden hun hadde soverom vegg i vegg med stuen.

Overraskelsen var stor da nyttårsaften kom. Vi bodde på den tiden i 8. etasje og bakkefyrverkeri går som kjent ikke så høyt opp, omtrent til 8. etasje…. Jenta? Hun sov seg søtt igjennom selv de verste drønn rett utenfor soveromsvinduet mens ho mor klamret seg fast i husveggen hver gang det smalt noen få meter foran oss.

Men tror du vi lærte av den grunn? Neppe…

Ikke før nå i nyere tid har vi begynt å gi litt F… i at jenta sover. Nå omtrent tramper vi i gulvet rett over rommet hennes og har både tv og musikk på etter leggetid, og hun sover like søtt.

Så mitt beste tips å gi videre til kommende førstegangsforeldre?
Det må bli å huske at dere ikke skal slutte å leve selv når ungen sover i sofaen ved siden av dere. Lag litt lyd, herd ungen. Det vil dere aldri angre på senere.
Men glem heller ikke at dere må finne deres eget løp. Ikke hør på alle oss bedrevitere som sier hva dere skal og må og burde gjøre.

Fremdeles er det godt å sovne i sofaen oppå pappa!

Fremdeles er det godt å sovne i sofaen oppå pappa!

Lykke til

Teknologiens bakside

Hva gjorde man før i tiden?
Før TV, data, mobil og nettbrett inntok alle hjem og hytter?

Jeg husker tilbake til de mange hytteturene jeg var med på i min oppvekst. Da vi hadde solcellepanel på veggen og et lite svart-hvit fjernsyn på en krakk i et hjørne, som kun tok inn NRK på fineværsdager.
Den gangen da mobiltelefoner var et relativt nytt begrep, og vi måtte klatre til topps i nærmeste furu for å få signal.

Hva gjorde vi da?

For å få tiden til å gå så husker jeg hyggelige kvelder med hele familien samlet rundt bordet, med stearinlys og parafinlamper som eneste lyskilde. Der satt vi og skravlet og lo mens bestefar prøvde iherdig å lære meg og bror kunsten å spille kort, og bestemor lagde verdens beste hjemmelagde pizza, på et kjøkken som selv dagens hybelboere vil kalle smått.

Så nå i påsken fant vi ut at vi ville ha en litt annerledes kveld.
Rett etter leggetid for vesla koblet vi ut tv`en og satte begge mobilene på lydløs uten vibrator og fant frem den gode gamle klassikeren Monopol.
Jeg kan knapt huske sist (om det har skjedd) jeg og fruen satt en hel kveld uten å stirre på en skjerm.

Tørket støv av en gammel klassiker

Tørket støv av en gammel klassiker

Og gjett hva? Dette ble en storslagen suksess som vi skal gjenta betydelig oftere.
Timene bare suste avgårde uten at vi kjedet oss i de endeløst lange reklamepausene som tv er så kjent for.

Så til alle dere yngre som ikke har opplevd en verden uten dagens teknologi, og dere litt eldre som savner gamle dager, sett av en kveld eller to i måneden der dere nyter hverandres selskap.

Som far, som datter…

Med en 1-åring i hus så begynner visse ting å komme tilbake i minnet.

Jeg kan huske tilbake til barndommen den gang jeg ikke likte kjøtt.
Kjøtt var for meg sidestilt med viskelær. Den oppfatningen har jeg hørt at fruen også hadde.
Hver gang jeg ble servert førsteklasses biff så rynket jeg på nesen og hadde mest lyst til å rømme hjemmefra.

Ikke før jeg kom mot slutten av tenårene begynte jeg å fatte interesse for kjøtt.
Nå idag så ler jeg av tanken på akkurat dette. For nå idag så kaster jeg meg over maten som en utsultet tiger hver gang jeg kjenner lukten av kjøtt. Det finnes virkelig ingenting bedre enn en saftig og mør biff.

Men så er vi der igjen da…

Jeg prøver og prøver, steker biff etter biff, saftigere for hver gang, men uansett hva jeg gjør så nekter den lille kroppen å spise!

Hun elsker soppstuingen og resten av tilbehøret, men biffen, den ligger like urørt som den siste indianerstammen i regnskogen.

Mer soppstuing takk!

Mer soppstuing takk!

Det er da man begynner å lure.. Er ikke biffen min så god og mør og saftig som jeg tror den er? Eller er det bare barn som virkelig ikke liker biff?