Kategoriarkiv: Mat

Dagens rett

Er du av typen som er oppvokst på kokt torsk, og da særlig av typen OVERKOKT?
Om du er, så er du kanskje sånn passelig lei og får brekninger av tanken på torsk til middag?

Frykt ikke.

Her kommer et kjempegodt tips som tar torskemiddagen til nye høyder!

Alt du trenger er:

Nok torsk til hele familien
Brokkoli og/eller blomkål
1 klatt meierismør
1 skvett melk
Avokado
Og til slutt det som gir hele retten et skikkelig løft, CHORIZOPØLSE!

Høres merkelig ut?
Torsk og chorizo er som skapt for hverandre!

Slik gjør du:

Kok opp blomkål og/eller brokkoli, tilsett melk og smør og kjør dette sammen til en mos.
Skrell pølsa og hakk i mindre biter, sprøstek så i litt olje.
Stek torsken i fettet fra pølsa. (hell gjerne litt av fettet i mosen også)

Server med en god og moden avokado på siden.
IMG_0357

Bland torsken inn i mosen, voila du har lurt ungene til å spise torsk.

Bon appètit

Reklamer

Eplet og stammen…

Idag tror jeg jaggu at det gikk opp et lys for fruen her i huset.

Som de dresserte foreldre som vi er så disker vi opp med en god og velsmakende middag hver dag etter jobb. Og idag var ingen unntak. Det som heller var unntaket var at jenta viste ingen interesse for maten FØR den var på bordet. Som regel så sitter hun klar i tripptrapp stolen sin leeenge før vannet har kokt opp i kjelen.

Venter på maten her jeg...

Venter på maten her jeg…

Resten av middagen foregår i kjent stil der jenta kaster i seg maten og roper etter «Apa» i tv-serien «Vennebyen», omtrent før vi rekker å få i oss en liten bit fra vår egen tallerken.

Fruen har alltid undret seg over denne voldsomme appetitten…….
Helt til kveldsmaten..

For når jenta var travelt opptatt med å kjøre uttrykning med brannbilen sin, og far lå omtrent i halvkoma i godstolen, da vandrer ho mor for å diske opp med en kveldsmat av de sjeldne.

Arme riddere!

Omtrent idet den første brødskiven treffer stekepannen, da sitter både jeg og jenta ved bordet, knytter nevene rundt bestikket og slår i bordet som 2 utsultede ulver.
Omtrent 20 sekunder tok det fra maten stod på bordet til vi var ferdig. 20 sekunder! Og da delte jeg og jenta broderlig. 2 1/2 brødskiver hver! Med syltetøy og det hele.

Detta gikk fort pappa

Detta gikk fort pappa

Det er vel ikke så rart at idet jeg lente meg tilbake og så opp på fruen, da brast hun ut i latter og omtrent rullet over gulvet.
Der hadde hun faktisk ikke rukket å sette seg ned før vi var ferdige med måltidet.

Så da har hun oppklart enda et mysterium rundt jenta sine merkelige egenskaper.

Eplet faller ikke langt fra stammen….
chp-120814-3

Mat for store og små helter

Mange spør meg omtrent daglig hva jeg kan og ikke kan spise. Siden vi har bestemt oss for å unngå ferdigmat, sukker, mel, potet, pasta, ris og andre ulumskheter så skjønner jeg de godt.. For hva annet har man igjen da?

Til middag f.eks. så kjører vi på med protein og masse grønnsaker.
Når jeg sier protein så tenker jeg på alt av kjøtt og fisk. Så i bunn og grunn så består middag av akkurat det samme som før, men uten potet, pasta eller ris.

Lunsj blir som regel middagsrester fra dagen før, men det er her det artige kommer inn i denne livstilen vår.
For mens man til vanlig kjører seg fast i ett spor med brødskiver eller havregryn til både frokost, lunsj og kvelds så er vi nødt til å variere litt mer. Det blir fort kjedelig med knekkebrød HVER dag…

Ultimat helgefrokost

Ultimat helgefrokost

Omelett er den sikre vinneren for min del. Jeg lager den aldri på samme måte og det går like fort som å varme en frossenpizza. Omelett kan spises til alle døgnets tider.

bilde

Kesam og cottage cheese er 2 andre mellommåltider som er vanvittig populært her i huset. 2-3 skjeer med osten, dryss noe opphakket 70% kokesjokolade og legg til en håndfull bær/nøtter og du har et fullverdig måltid. Funker både til frokost, lunsj og kvelds, eller når søtsuget sniker seg innpå.

Alvia i full gang med å sleike bollen med Cottage Cheese

Alvida i full gang med å sleike bollen med Cottage Cheese

I helgene når andre spiser potetgull og dip, så velger vi å kutte opp forskjellige grønnsaker og slenge sammen en dip (trenger ikke alltid å være hjemmelaget).

Helgekos

Helgekos

Så der har du det. Ikke noe hokuspokus og SÅ mye bedre enn all den ferdigproduserte maten som ofte er både kjedelig og smakløs.

 

Livstilsendring

Hva skal man si? Jeg er som person det man gjerne kaller for bedagelig av natur. Stresser meg sjeldent opp og gjør ikke noe mer enn nødvendig.

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Helt siden barnsben av har jeg alltid hatt noen ekstra kilo på kroppen. Ikke noe negativt med det, men kombinasjon av å være fysisk lite aktiv og av å ha noen ekstra kilo på kroppen gjør gjerne at du lar kroppen forfalle fortere enn babyer skifter bleier.

Tidligere har jeg prøvd forskjellige former form trening. Gå/joggeturer, styrketrening hjemme og treningsstudio med alt de har å by på.
Egenrådig styrketrening er vel det som har gitt størst effekt hittil, men… Og det er et stort MEN… Det å stå hjemme, eller på studio, og løfte vekter for å få svulmende muskler kan fort bli ensidig og kjedelig. For ikke å snakke om skadelig om man ikke vet hva man gjør!
Og legger man til det faktum at veldig mange, meg inkludert, ikke tenker så veldig mye over kostholdet, ja da går det som det må gå.. Veldig lite progresjon og mye frustrasjon.

Nå idag har jeg blitt veldig bevisst på hva jeg stapper i kjeften. Noen kaller det diett, men jeg velger å kalle det for en livsstil.
Her i huset har vi nemlig valgt å lage bortimot ALL mat fra bunn av, og så langt det lar seg gjøre unngå alt som er av poteter, ris, pasta, hvetemel, sukker o.l.
Dette har for meg medført en langt bedre hverdag der jeg føler at overskuddet av energi aldri tar slutt, og med det ført meg til den galskapen jeg har begitt meg ut på.

Som jeg skrev om tidligere så har jeg meldt meg inn i MoaCrossfit og nå er endelig nybegynnerkurset ferdig.
MoaCrossfit

Det å trene har fått en helt ny betydning i mine øyne. Her får jeg alt jeg savnet tidligere.
Variasjon, lekenhet, utfordring, motiverende trenere og ikke minst et vanvittig konkurranseinstinkt mot de andre medlemmene på timene.

Det jeg både frykter, men samtidig elsker med denne treningsformen er at jeg aldri vet hva som møter meg fra dag til dag. Trenerne har gjort det klinkende klart at crossfit SKAL være varierende, og derfor vil timene ALLTID variere fra gang til gang.

Og selv om jeg ikke har trent så veldig mye utenom begynnerkurset, så merker jeg på kroppen at noe skjer. Det skyldes i mitt hode en kombinasjon 20% aktivitet og 80% kosthold.

Imorgen har jeg meldt meg på min største utfordring så langt. En skikkelig intens rotime. Av hva jeg har hørt fra andre så er dette en time som kan ta knekken på selv de mest hardbarka toppidrettsutøvere!

Så detta skal bli spennende.

Som far, som datter…

Med en 1-åring i hus så begynner visse ting å komme tilbake i minnet.

Jeg kan huske tilbake til barndommen den gang jeg ikke likte kjøtt.
Kjøtt var for meg sidestilt med viskelær. Den oppfatningen har jeg hørt at fruen også hadde.
Hver gang jeg ble servert førsteklasses biff så rynket jeg på nesen og hadde mest lyst til å rømme hjemmefra.

Ikke før jeg kom mot slutten av tenårene begynte jeg å fatte interesse for kjøtt.
Nå idag så ler jeg av tanken på akkurat dette. For nå idag så kaster jeg meg over maten som en utsultet tiger hver gang jeg kjenner lukten av kjøtt. Det finnes virkelig ingenting bedre enn en saftig og mør biff.

Men så er vi der igjen da…

Jeg prøver og prøver, steker biff etter biff, saftigere for hver gang, men uansett hva jeg gjør så nekter den lille kroppen å spise!

Hun elsker soppstuingen og resten av tilbehøret, men biffen, den ligger like urørt som den siste indianerstammen i regnskogen.

Mer soppstuing takk!

Mer soppstuing takk!

Det er da man begynner å lure.. Er ikke biffen min så god og mør og saftig som jeg tror den er? Eller er det bare barn som virkelig ikke liker biff?