Stikkordarkiv: barnemat

Dagens rett

Er du av typen som er oppvokst på kokt torsk, og da særlig av typen OVERKOKT?
Om du er, så er du kanskje sånn passelig lei og får brekninger av tanken på torsk til middag?

Frykt ikke.

Her kommer et kjempegodt tips som tar torskemiddagen til nye høyder!

Alt du trenger er:

Nok torsk til hele familien
Brokkoli og/eller blomkål
1 klatt meierismør
1 skvett melk
Avokado
Og til slutt det som gir hele retten et skikkelig løft, CHORIZOPØLSE!

Høres merkelig ut?
Torsk og chorizo er som skapt for hverandre!

Slik gjør du:

Kok opp blomkål og/eller brokkoli, tilsett melk og smør og kjør dette sammen til en mos.
Skrell pølsa og hakk i mindre biter, sprøstek så i litt olje.
Stek torsken i fettet fra pølsa. (hell gjerne litt av fettet i mosen også)

Server med en god og moden avokado på siden.
IMG_0357

Bland torsken inn i mosen, voila du har lurt ungene til å spise torsk.

Bon appètit

Reklamer

Eplet og stammen…

Idag tror jeg jaggu at det gikk opp et lys for fruen her i huset.

Som de dresserte foreldre som vi er så disker vi opp med en god og velsmakende middag hver dag etter jobb. Og idag var ingen unntak. Det som heller var unntaket var at jenta viste ingen interesse for maten FØR den var på bordet. Som regel så sitter hun klar i tripptrapp stolen sin leeenge før vannet har kokt opp i kjelen.

Venter på maten her jeg...

Venter på maten her jeg…

Resten av middagen foregår i kjent stil der jenta kaster i seg maten og roper etter «Apa» i tv-serien «Vennebyen», omtrent før vi rekker å få i oss en liten bit fra vår egen tallerken.

Fruen har alltid undret seg over denne voldsomme appetitten…….
Helt til kveldsmaten..

For når jenta var travelt opptatt med å kjøre uttrykning med brannbilen sin, og far lå omtrent i halvkoma i godstolen, da vandrer ho mor for å diske opp med en kveldsmat av de sjeldne.

Arme riddere!

Omtrent idet den første brødskiven treffer stekepannen, da sitter både jeg og jenta ved bordet, knytter nevene rundt bestikket og slår i bordet som 2 utsultede ulver.
Omtrent 20 sekunder tok det fra maten stod på bordet til vi var ferdig. 20 sekunder! Og da delte jeg og jenta broderlig. 2 1/2 brødskiver hver! Med syltetøy og det hele.

Detta gikk fort pappa

Detta gikk fort pappa

Det er vel ikke så rart at idet jeg lente meg tilbake og så opp på fruen, da brast hun ut i latter og omtrent rullet over gulvet.
Der hadde hun faktisk ikke rukket å sette seg ned før vi var ferdige med måltidet.

Så da har hun oppklart enda et mysterium rundt jenta sine merkelige egenskaper.

Eplet faller ikke langt fra stammen….
chp-120814-3

Som far, som datter…

Med en 1-åring i hus så begynner visse ting å komme tilbake i minnet.

Jeg kan huske tilbake til barndommen den gang jeg ikke likte kjøtt.
Kjøtt var for meg sidestilt med viskelær. Den oppfatningen har jeg hørt at fruen også hadde.
Hver gang jeg ble servert førsteklasses biff så rynket jeg på nesen og hadde mest lyst til å rømme hjemmefra.

Ikke før jeg kom mot slutten av tenårene begynte jeg å fatte interesse for kjøtt.
Nå idag så ler jeg av tanken på akkurat dette. For nå idag så kaster jeg meg over maten som en utsultet tiger hver gang jeg kjenner lukten av kjøtt. Det finnes virkelig ingenting bedre enn en saftig og mør biff.

Men så er vi der igjen da…

Jeg prøver og prøver, steker biff etter biff, saftigere for hver gang, men uansett hva jeg gjør så nekter den lille kroppen å spise!

Hun elsker soppstuingen og resten av tilbehøret, men biffen, den ligger like urørt som den siste indianerstammen i regnskogen.

Mer soppstuing takk!

Mer soppstuing takk!

Det er da man begynner å lure.. Er ikke biffen min så god og mør og saftig som jeg tror den er? Eller er det bare barn som virkelig ikke liker biff?