Stikkordarkiv: trening

Norge og jantelov

Hva er det egentlig med oss nordmenn og janteloven?

Hvert år leser vi om nordmenn som kaster alle hemninger og fester seg sanseløse på et lugubert partysted en plass i det store syden.
Hvert år fra høst til vår blir vi proppet full av propaganda om hvordan få sommerkroppen, og hvordan beholde den sommeren gjennom.
Hvert år er det stadig konkurranse blant enkelte kretser om å reise lengst, feriere mest spennende, mest luksuriøst, mest, størst og best.

Hvorfor er vi sånn?

Men… og misforstå meg rett..

Hvorfor skal vi bry oss om hva andre gjør?

Ja så reiser ungdommen til syden og drikker seg sanseløs, men det har de aller fleste gjort før dem også. Greit så reiste man kanskje ikke til syden før i tiden, men heller til nærmeste rockekonsert eller bygdafest. Samme greia, bare nye reisemål og ja potensielt farligere, men det var nok mye farlig før også…
Du kan dra sammenligningen til russen. «Alle» har vært russ, «alle» festet og bråket, men alt det er glemt 20 år senere. Da gjelder det å klage på dagens russ.
Er dette kanskje fordi du har egne barn som snart er russ?
Vil du ikke at de skal oppleve det du fikk oppleve?
Begå samme feilene kanskje?

Det blir for dumt spør du meg…. la ungdom få være ungdom

Norges befolkning er fetere enn aldri før. Noen skylder på velstanden, andre skylder på kostholdet (som jo er en bivirkning av velstanden), noen skylder på for lite mosjon, mens andre skylder på begge deler.
Jeg støtter meg på begge deler.
Men hvorfor skal vi bli så vanvittig kroppsfikserte?
Kan ikke folk få ha den kroppen de har?
Mange er faktisk fornøyde med den kroppen!
Hvorfor må alle tabloider, ukeblader, sosiale medier o.l. alltid minne folk på den forbaskede sommerkroppen?
Hadde det ikke vært bedre om de heller ga veiledninger som:
«Slik får du sterkere rygg»
«Slik får du bedre holdning», osv…
Jeg har merket meg at det er blitt mer fokus på dette, men fremdeles er vi altfor kroppsfikserte.

Ja jeg trener, men det er enkelt forklart kun for å bli sterkere i kroppen. Få bedre muskulatur, spesielt kjernemuskulatur.

Ja jeg lever etter et lavkarbo prinsipp. Vektnedgang var ikke et mål med dette, men en artig bonus. Etter at jeg kuttet drastisk ned på inntaket av hvitt mel, pasta, sukker, poteter o.l. så finner jeg hverdagen mye enklere. Jeg har mer overskudd og føler meg faktisk lettere i kroppen.

Hvorfor skal vi bry oss med hvor naboen har vært på ferie?
Bare for å bli sjalu?
Eller potensielt mobbe de fordi de ikke hadde råd til den samme ferien som deg?
Folk er forskjellige, og folk prioriterer forskjellig i hverdagen sin. Ikke alle tjener like mye eller like lite, og folk har forskjellige interesser, heldigvis.
Jeg hører ofte om folk som har opplevd noe spektakulert og tenkt, «Jøss det hadde vært noe», men jeg liker ofte og bare la det bli med tanken.

Drømmer heter det, en fin ting.

Jeg kan for eksempel lett finne meg selv i å bli litt sjalu på de som vinner jackpot i lotto, men henter meg fort inn ved å minne meg selv på at jeg ikke spiller selv, og dermed ikke kan tillate meg å bli sjalu siden jeg ikke har satset noe.
Men det er fortsatt lov å drømme….

Vårt lille tilfluktssted

Vårt lille tilfluktssted

For min egen del så er en tur på hytta som ligger en times tid fra hjemstedet like mye, og kanskje mer ferie enn en tur til varmere strøk. Vi kommer jo såklart til å unne oss en tur i ny og ne til syden, men siden vi har små barn og en spredt familie så vil familien bli prioritert. En sydentur eller et cruise i karibien vil en 2 åring fort glemme, men om man bygger lag på lag og har stolte familietradisjoner så vil barnet bære det med seg i all fremtid.
Jeg har ihvertfall bare gode minner fra barndommen og ferier, selv om vi «kun» hadde norgesferie i bil og båt.

Er det ikke snart på tide å vokse opp folkens?
Greit at vi har ytringsfrihet i Norge, men hvorfor bruke den til å hakke på hverandre og ikke støtte hverandre?
Begynne og innse at vi alle er forskjellige og respektere hverandre for dem vi er?

La oss bygge minner ilag pappa, ikke mot naboen

La oss bygge minner ilag pappa, ikke mot naboen

Reklamer

Livstilsendring

Hva skal man si? Jeg er som person det man gjerne kaller for bedagelig av natur. Stresser meg sjeldent opp og gjør ikke noe mer enn nødvendig.

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Mr.Sætre i kjent positur. Null stress og få bekymringer

Helt siden barnsben av har jeg alltid hatt noen ekstra kilo på kroppen. Ikke noe negativt med det, men kombinasjon av å være fysisk lite aktiv og av å ha noen ekstra kilo på kroppen gjør gjerne at du lar kroppen forfalle fortere enn babyer skifter bleier.

Tidligere har jeg prøvd forskjellige former form trening. Gå/joggeturer, styrketrening hjemme og treningsstudio med alt de har å by på.
Egenrådig styrketrening er vel det som har gitt størst effekt hittil, men… Og det er et stort MEN… Det å stå hjemme, eller på studio, og løfte vekter for å få svulmende muskler kan fort bli ensidig og kjedelig. For ikke å snakke om skadelig om man ikke vet hva man gjør!
Og legger man til det faktum at veldig mange, meg inkludert, ikke tenker så veldig mye over kostholdet, ja da går det som det må gå.. Veldig lite progresjon og mye frustrasjon.

Nå idag har jeg blitt veldig bevisst på hva jeg stapper i kjeften. Noen kaller det diett, men jeg velger å kalle det for en livsstil.
Her i huset har vi nemlig valgt å lage bortimot ALL mat fra bunn av, og så langt det lar seg gjøre unngå alt som er av poteter, ris, pasta, hvetemel, sukker o.l.
Dette har for meg medført en langt bedre hverdag der jeg føler at overskuddet av energi aldri tar slutt, og med det ført meg til den galskapen jeg har begitt meg ut på.

Som jeg skrev om tidligere så har jeg meldt meg inn i MoaCrossfit og nå er endelig nybegynnerkurset ferdig.
MoaCrossfit

Det å trene har fått en helt ny betydning i mine øyne. Her får jeg alt jeg savnet tidligere.
Variasjon, lekenhet, utfordring, motiverende trenere og ikke minst et vanvittig konkurranseinstinkt mot de andre medlemmene på timene.

Det jeg både frykter, men samtidig elsker med denne treningsformen er at jeg aldri vet hva som møter meg fra dag til dag. Trenerne har gjort det klinkende klart at crossfit SKAL være varierende, og derfor vil timene ALLTID variere fra gang til gang.

Og selv om jeg ikke har trent så veldig mye utenom begynnerkurset, så merker jeg på kroppen at noe skjer. Det skyldes i mitt hode en kombinasjon 20% aktivitet og 80% kosthold.

Imorgen har jeg meldt meg på min største utfordring så langt. En skikkelig intens rotime. Av hva jeg har hørt fra andre så er dette en time som kan ta knekken på selv de mest hardbarka toppidrettsutøvere!

Så detta skal bli spennende.

15 minutt i hel….

Siste året har jeg gått og kjent kroppen forfalle. Ryggen begynner å tulle, knærne er ikke helt på geledd der de hører hjemme og formen generelt er ikke helt tipp topp. Jeg har vel aldri vært det man kan kalle for aktiv, så det er kanskje også grunnen for at jeg alltid har hatt noen kilo ekstra å drasse på. Men på senhøsten måtte jeg bare gjøre noe. Begynte rolig med å gå turer omtrent hver dag og etter 2-3 uker var stivheten i knærne så godt som forduftet. Mosjon hjelper visst!
Har innsett at jeg må begynne med styrketrening for å forhindre at ryggen skal kollapse i altfor ung alder. Så for noen uker siden fikk jeg nyss om at det skulle åpne et helt nytt treningssenter i det samme bygget som jeg til daglig jobber. GODE nyheter! Inn på nett og sjekke hva dette var. Det viste seg at de skulle bedrive en treningsform som  jeg har vært litt nysgjerrig på tidligere, nemlig crossfit.
MoaCrossfit
Jeg visste at dette var en type trening som holder høy intensitet og krever GOD kondisjon, noe jeg definitivt ikke har, men fremdeles var jeg interessert. Hva tenkte jeg på!?
På åpningsdagen var jeg innom og kikket og spurte ivrig rundt for å finne ut mer om hva dette var, og jeg ble jo selvsagt enda mer sikker på at dette skulle jeg prøve.
Som sagt så gjort, idag var jeg på min første crossfit treningsøkt. Treneren la ganske stor vekt på at denne uken var en rolig uke, slik at vi medlemmene skulle bli vant med treningen. Naiv som jeg er så kjørte jeg på med den største selvtilfredshet. Rolig økt sa du? Det var de verste 15 minuttene av mitt liv! Knebøy, squats, hopping og løping til hel….! Etter 15 min var jeg så gåen at jeg kollapset akkurat slik man ser langrennsløperne falle som fluer over målstreken.
Hvorfor?
Hvorfor orker folk å pine seg på denne måten tenkte jeg der jeg lå. Det spør kanskje du også akkurat nå? Jo for den følelsen man får når hjertet bestemmer seg for å komme tilbake fra Nascarbanen, når hodet endelig slutter å snurre og når kroppen roer seg, da kommer godfølelsen. Den følelsen der du kjenner deg helt totalt utslitt, men samtidig føler at energien strømmer tilbake inn i hver eneste celle i hele kroppen, DEN følelsen gjør alt slitet verdt det. Og det faktum at du ettervert blir i skikkelig god form.
Så nå sitter jeg her og VET at imorgen vil jeg ha den verste gangesperren i tidenes historie, men likevel frister det til gjentakelse. Galning!